Fra klasserom til åpent landskap
”Lærerne ønsker et avgrenset område, for å skape ro, orden og konsentrasjon”, sier rektor Jan Erik Vold ved Charlottenlund videregående i et intervju med Adressa 15.02.11. i forbindelse med at elever og lærere ved den nye Charlottenlund videregående sier nei takk til åpne skoler. Jeg håper kommuner og fylkeskommuner går i dialog med elever, foreldre og lærere om hva slags skolebygg vi ønsker, uten at det blir en skyttergravskrig mellom tilhengere av klasserom og tilhengere av åpne landskap når nye skoler skal bygges.
Doktorgradsstipendiat Erlend Vinje ved Høgskolen i Oslo viser til at åtte av ti lærere mener at nye skoleanlegg bør bygges med faste klasserom til faste elevgrupper. Undersøkelsen viser at lærere ved baseskoler sier de har en større utfordring med å opprettholde ro og orden, motivere elevene, bygge relasjoner og holde en oversikt over elevenes skolearbeid. Av de 1700 Oslo- lærerne som var spurt, sier kun ni prosent av lærerne at trenden med å bygge baseskoler med åpne løsninger er positivt.
Vi må også lytte til disse ni prosentene, og høre på deres argumenter for hvorfor de mener åpent landskap er bedre. Åpne skoler er også forskjellige, og noen er mer fleksible enn andre. Jeg har selv også jobbet i åpne (halv åpne) løsninger der jeg trivdes godt med å jobbe tett med dyktige kollegaer, og der vi fikk til god undervisning for elevene. For nyutdannede lærere er det en trygghet i å få se gode rollemodeller i aksjon.
Sintef har gjort undersøkelser på ni baseskoler i Oslo, og funnet ut at ingen av dem vil tilbake til klasserom- skolen. Både elever og lærere på disse skolene trives godt, og de fremhever at baseskolene gir større mulighet for å legge opp undervisningen fleksibelt. Ingen av skolene oppgir støy som et stort problem, men det som var av støy, skyldtes mye gjennomgangstrafikk, dårlig isolering til nabobasen, dårlig akustikk og dårlige planløsninger. Andre fordeler med baser er at mange lærere framhever tryggheten med å jobbe sammen med flere voksne, ansvar og byrder blir mer likt fordelt, mer fleksibel gruppeinndeling, en får mer trinnfølelse, og sårbarheten ved fravær hos de voksne er mindre.
Hvis du spør lærerne om de vil tilbake til et tradisjonelt klasserom, så vil du få mange nyanserte svar. Skolene i undersøkelsen til Sintef hadde ett stort baserom med plass til 60-80 elever omkranset av 3-5 grupperom med plass til 15 elever i hver. De hadde også et lite grupperom med plass til 4 personer, og alle hadde et auditorium i tilknytning. Dette gav muligheten til å undervise og arbeide i grupper eller i fellesskap. Dessverre er ikke alle baseløsninger i Trondheim bygd etter samme lest med tanke på fleksibilitet og antall grupperom. Derimot har vi mange ubrukte kjøkkenkroker.
Det er flott at Trondheim kommune har prioritert nye skolebygg, men de har nok ikke vært særlig lydhøre for innspill på utformingen, og jeg lurer på hvilke argumenter de har hatt for å bygge så åpent som de gjør. Politikerne har som prinsipp at det skal bygges fleksible skolebygg, hva de nå enn mener med det. Motstanden skyldes kanskje at de nye åpne landskapene ikke oppleves så fleksible som intensjonen var.
De nye skolene som Trondheim kommune har bygd, vil stå i mange tiår framover, og jeg sier ikke at det er dårlige skoler. Den viktigste suksessfaktoren i skolen med tanke på å fremme elevenes læring, er uansett læreren. Dyktige lærere har Trondheim kommune veldig mange av og de bør lyttes til også med tanke på skolebygg.
John Hattie, en forsker fra New Zealand, har skrevet en bok om effekt på læring basert på 52000 studier av 83 millioner elever. Hattie sier debatten om klasserom vs. åpent landskap i skolebygget ikke er viktig. Av 138 faktorer som har effekt på læring, så kommer byggets utforming på 133 plass, altså er det av minimal betydning for elevens læring om de er i et klasserom eller i et åpent landskap. Åpent landskap er ingen garanti for at pedagogikken eller undervisningen endrer seg radikalt.
Dessverre er Hattie sin forskning på lukket vs åpent landskap hentet fra forskning fra 1980 tallet, og da var det forskning på svært åpne skoler og den ”frie” undervisningen som ble innført på 70-tallet. Her savner jeg at det forskes mer på dagens skole.
Mange skoleleiere fikk et ”gullkorn” av Hattie, når han sa at det viser seg at elever ikke lærer noe mindre i store grupper enn i små grupper. Det er usikkert hva han egentlig definerer som stor gruppe. Det han baserer sin effekt på, er at lærere opererer på samme måte i en klasse med 10 elever som i en klasse med 30. Det som er interessant, er hvordan lærer- elevrollen endrer seg når en må forholde seg til en læringsarena opp mot 90 elever og 5 lærere i samme landskap. Dette bør det forskes mer på.
Uansett skolebygg skal vi merke oss Hattie sine ord om at ”Kvaliteten på en skole kan aldri overstige kvaliteten på lærerne”. Det er læreren som teller, og effekten av læring er avhengig av samspillet mellom lærer og elev.
Dette er jeg enig i. Men min personlige erfaring er at skolebygget hadde en betydning for min rolle som lærer og læringseffekten til mange av elevene. Overgangen til åpent landskap medførte blant annet mye vandring, utfordringer for elever med konsentrasjonsvansker og mye organisering. Jeg og flere stilte mange spørsmål rundt bakgrunnen for å bygge så åpent, men fikk ingen svar. Kommunalråd, Jon Gunnes, sier at i adressa 15.02.11, ”Nå er det på tide vi får vite hva elever og lærere mener om åpen løsning”. Denne debatten ønsker jeg velkommen, og jeg håper den vil ha fokus på hva som fremmer elevenes læring.
